#ny utgivelse | Explore Tumblr Posts and Blogs

wiadomosciprasowe · 6 years

Text

Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe.

https://www.y6.no/provoserende-roman-med-facebook-hoyre-som-bakteppe/

Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe.

Nils Gullak Horvei er ute med ny og provoserende roman. (Foto: Fredrik Arff) Dato: 29-05-2018 14:29 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Provoserende roman med Facebook-Høyre som bakteppe. Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Med romanens hovedperson godt forankret i det såkalte Facebook-høyre

Med romanens hovedperson godt forankret i det såkalte Facebook-høyre, presenterer Nils Horvei et sjeldent miljø og persongalleri i den norske samtidslitteraturen.

I Rive Rom på én dag får vi innblikk i livet til en forfatter som driver sitt eget lille forlag. Han tilbringer mye tid på Facebook hvor han blant annet diskuterer innvandringen til Sverige og velferdsstatens fremtid. Kona foreleser på Blindern, men er lei av lettkrenkede studenter og politisk korrekte kollegaer. Elskerinnen hans er en populær internasjonal islamkritisk blogger. Og datteren hans henger ute med mørkhudede gutter fra den andre kanten av byen. Samtidig, blant hovedpersonens venner, går diskusjonen høyt om innvandringens utfordringer, oljeprisen, rentenivået og Romerrikets ingeniørkunst.

En dag utgir han en bok av en meget omdiskutert islamkritiker og forsvarer både utgivelsen og seg selv med litt hjelp fra et sentral medlem av den amerikanske alt. right-bevegelsen.

Rive Rom på én dag er en interessant, humoristisk og provoserende fortelling om en forvirret mann i en forvirret norsk samtid. Et frisk pust i den norske skjønnlitteraturen.

Nils Gullak Horvei (f. 1956 i Tromsø) debuterte i 1990 med romanen Gutten på taket. Rive Rom på én dag er hans tiende skjønnlitterære utgivelse. Horvei er bosatt i Oslo og er gift med forfatteren, samfunnsdebutanten og førstelektoren Elin Ørjasæter.

Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING –

————

Hashtags: # #Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro Kunst, kultur, underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion, tro

#Cappelen Damm #kultur #Kunst #tro #underholdning Politikk Sosiale spørsmål Religion #Pressemeldinger

0 notes

andyillustrasjon · 4 years

Photo

Ny Rubikon-bok, Demonkongen, ferdig tusjet. «Bare» fargelegging som gjenstår før boken sendes i trykken. Utgivelse etter planen i august. . . . #edwardrubikonsmysterier #edwardrubikon #demonbyen #bok #cappelendamm @edwardrubikon @barneboker https://www.instagram.com/p/B-64PHbpjUy/?igshid=wxg4ifb5w1u8

#edwardrubikonsmysterier #edwardrubikon #demonbyen #bok #cappelendamm

0 notes

omstreifere-blog · 6 years

Text

Omstreifere oppsummerer det norske musikkåret

Omstreifere har satt sammen en liste over våre norske favoritt-utgivelser fra året 2017. På samme tid i fjor betegnet vi året 2016 som et usedvanlig godt musikk år for oss som liker americana, country og beslektede sjangre. Jaggu, har året 2017 har vært minst like fantastisk som fjoråret!

Hver uke skriver Omstreifere på våre Facebook-sider om en låt som har utmerket seg i uka som har gått i spalten «Ukas låt». Ofte inneholder denne spalten også en hyllest til albumet låten er hentet fra. Sitatene om albumene nedenfor er hentet fra denne spalta.

Trykk her for spilleliste.

1. «Alt som har hendt» - Erlend Ropstad

Første singel fra albumet «Alt som har hendt» ble sluppet i august. Jeg husker veldig godt mitt første møte med denne låta. Det var en kjip dag. Det meste var svart selv om det var lyst ute. Da denne låta dukka opp i høretelefonene mine sang Ropstad akkurat det jeg trengte å høre. Jeg har ikke for vane å sette enkeltlåter på repeat, men denne kvelden snurret denne ene låta inne i hodet mitt i over en time. Etterpå var alt litt bedre.

Siden august har denne låta blitt spilt jevnlig. Ofte mange ganger hver dag.

For et par uker siden kom endelig albumet. Ropstad slo meg i bakken igjen. Det var en heftig opplevelse. Jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte. Jeg har prøvd å tenke tilbake. Prøvd å tidfeste sist jeg ble så berørt av et album. Jeg tror jeg må tilbake til 1999. Til året Thåstrøm ga ut albumet «Det är ni som e dom konstiga det är jag som e normal».

Og, da tror jeg egentlig jeg har fått sagt det som skal sies om denne plata.

- Henning

2. «No Offending Borders» - Torgeir Waldemar

Et album som stadig har blitt plassert høyere og høyere opp på min liste over årets beste album. Torgeir Waldemars «No Offending Borders» fikk noen runder da det ble sluppet i begynnelsen av året, men strømmen av fantastiske plater fikk meg raskt til å legge dette albumet til side. Jeg husker jeg likte flere av låtene, men jeg tok meg aldri tid til å fordype meg skikkelig i denne utgivelsen. I slutten av november og utover i desember har jeg endelig oppdaget hvor bra dette albumet er. Det blir spennende å se hvilken plassering denne plata får på listene våre når vår selvpålagte deadline går ut like etter julaften. Jeg kan allerede nå røpe at «No Offending Borders» er inne på en sikker topp 5-plassering.

- Henning

3. «Triste Sanger og Vals» - Roger Græsberg & Foreningen

Omstreiferes kjærlighet til Finnskogen strekker seg lenger enn til møte med tettvokst furuskog og uberørt natur. Fra tid til annen kommer det også musikk ut fra «de dype skogene», en skog Omstreifere aldri kommer helt til bunns i. Roger Græsberg & Foreningen, med Roger Græsberg fra Finnskogen i spissen, har akkurat debutert med plata «Triste Sanger og Vals» til strålende anmeldelser fra både lokal-og landsdekkende presse. Gratulerer!

«Triste Sanger og Vals» vil snurre og gå kommende helg i kjærra til Omstreifere. Da setter vi kursen mot Finnskogen for å dokumentere livene til noen av menneskene som bor de. Kanskje klarer vi å bli litt klokere på hva Finnskogen er med Roger Græsberg & Foreningen som helgens soundtrack?

Henning Benjaminsen i Omstreifere ha tatt coverbildet på plata og pressebildene av bandet. Vi kommer derfor ikke til å anmelde denne plata.

- Martin

4. «Verden av i går» - Levi Henriksen & Babylon Badlands

Vi laget aldri noen anmeldelse av dette albumet, men Omstreifere var tilstede på slippfesten for albumet. Rapport fra denne festen kan leses her.

5. «Old Soul» - Unnveig Aas

Unnveig Aas har lenge vært stjerne i undergrunnen. I 2013 ga hun ut sin første EP «Time Has Changed Us», i 2014 slapp hun singelen «How Long Must A Woman Mourn» og i 2015 ga hun oss fine «Love EP». I dag kom endelig debutalbumet hennes «Old Soul» ut. Debutalbumet kommer til å gjøre henne kjent blant allmenheten, bli spilt i radio, Aas vil bli invitert til Lindmo og spille på de største festivalene. Jaggu kommer hun til å slå igjennom internasjonalt også. Oslo vil bli betegnet som den nye americana-hovedstaden i Europa. Hvis det finnes rettferdighet.

- Henning

6. «The Secret Sound of Dreamwalkers» - The Secret Sound of Dreamwalkers

Aasvang og bandet hennes tar oss med på en vanvittig reise i et virvar av forskjellige stemninger og sjangere. Vi er innom hjerteskjærende country, breibeint 70-tallsrock, syretripper og ørkenlandskap. Tenk deg en vellykket kollasj av vuggesang, Cowboy Junkies, Emmylou og Parsons, 80-talls soul, Black Sabbath og masse andre greier jeg ikke helt klarer å beskrive.

- Henning

7. «Palomino Motel» - Trond Svendsen & Tuxedo

I slutten av april fikk jeg stukket til meg en cd fra Rootsy-Vikeke som hun insisterte på at jeg måtte høre på. Dagen etter, grytidlig mandag morgen, putta jeg plata i cd-spilleren i bilen. Hodet verka etter en pils for mye på konserten jeg var på dagen før. Snøen lavet ned. Bilen skrangla, den skulle egentlig vært på eu-kontroll for et par måneder siden. Har utsatt det i det lengste, vet at det kommer til å bli dyrere enn jeg har råd til. Har stått opp altfor seint og vet at jeg snart kommer til å sitte fast i køen inn til byen.

Plata som blir spilt på anlegget snurrer en stund før jeg registrerer musikken. Vokalistens stemme blander seg med en kvinnestemme og instrumentene klager. Jeg skrur opp volumet og musikken som fyller bilen passer perfekt for snøstorm i april. Noen ganger treffer musikk knallhardt og uventet. Dette var en slik opplevelse. Plata rekker å snurre to og en halv gang før jeg kom dit jeg skulle. Denne dagen kunne godt køen gjennom byen vart evig.

- Henning

8. «Southern Insecurity» - Country Heroes

Jeg drømmer stadig om Amerika. Jeg drømmer om å oppsøke brune buler der countrymusikken strømmer mot meg fra ei lita scene. Døse melankolsk i et hjørne med ei kald ølflaske foran meg på bordet. Sovne på et billig motell og dagen etter kjøre videre til neste by. Stoppe på en diner og ta en milkshake og en burger. På veiene suser den ene fete amerikaneren etter den andre forbi meg i motsatt retning. Jeg retter på hatten, tenner en sigarett, trøkker gassen i bånn og sikter på noen heftige fjellformasjoner i horisonten. Jeg drømmer mest sannsynlig om et Amerika som ikke finnes.

Drit i virkeligheten. Den norske gruppa Country Heroes tar meg med til en perfekt verden, der jeg kan oppleve slike ting som jeg fablet om ovenfor. Til en verden der dressene fortsatt er av polyester, der røyking ikke er farlig og skikkelig country strømmer ut av høyttalere og fra små scener til enhver tid.

Plata «Southern Insecurity», som nettopp kom ut på labelen Safe and Sound recordings, har magien som skal til for å kunne forandre en grå hverdag til ei sein natt på min drømme honky-tonk bule.

For en stemme og for et stødig band! For ei herlig country plate denne gjengen leverer!

- Henning

9. «In Central European Time» - Dig Deeper

Omstreifere omtalte aldri dette albumet på våre Facebook-sider og har derfor ingen tekst å sakse sitater fra.

10. «El Dorado» - The Anti-Music Bonanza

The Anti-Music Bonanza serverer oss et album proppfullt av klassisk boogie-rock iblandet kledelige doser skranglete country. Allerede i åpningslåta drypper det svette av cowboyhatten til vokalist og låtskriver Græsberg. Herfra og ut er det full fest i lokalet. Bandet gliser seg gjennom platas ti låter og serverer oss en uimotståelig suppe bestående av alle de riktige klisjeene fra musikkhistorien i blandet en stor dose kjærlighet til sjangerne de stjeler ubeskjedent fra. Plata er spilt inn i legendariske Silence Studio og det er tydelig at bandet hadde en strålende helg langt inne i de svenske skoger da denne plata ble festet på tape.

- Henning

11. «The Santa Ana» - Sugarfoot

Der det forrige albumet hadde en mer rendyrket stemning, spriker dette albumet i flere retninger. De mer poppa og lystige låtene får mer plass enn de gjorde på «Different Stars», men vi blir også servert herlig kosmisk countryrock, og deilig gitarøs med klare hint til Neil Young.

«The Santa Ana» ser ut til å bli mitt sommeralbum denne sesongen og når høsten kommer tror jeg jaggu plata fortsatt kommer til å funke helt utmerket.

- Henning

12. «Klokkene ringer!» - Onkel Tuka

Jeg sluker store mengder musikk. Hver eneste dag. Det har jeg gjort denne uka også, men denne uka har ingenting festa seg ordentlig. Jeg vet det har kommet ut plater som jeg garantert kommer til å høre masse på de nærmeste ukene og som kanskje vil komme høyt opp på listene mine når dette året skal oppsummeres. Colter Wall har endelig sluppet sitt etterlengtede debutalbum, norske Sugarfoot er aktuelle med ny skive og en av mine favorittartister, Daniel Romano, har med sin ferske plate fått bloggkollegaer og anmeldere til å overgå hverandre av begeistring. Dette er plater jeg vet jeg kommer til å få glede av, men ingenting har altså festa seg skikkelig. Bortsett fra en låt; Onkel Tukas «Tater» fra deres siste plate «Klokkene Ringer!».

Onkel Tukas nye skive kommer sannsynligvis også til å begeistre meg i ukene som kommer.

- Henning

13. «Sesong Fire» - Tønes

Tønnesen har gjort det igjen. Han har laga strålende musikk basert på historiene til oss helt vanlige folk. Bernt, Peder og alle hverdagsheltene som bidrar til at samfunnet henger i hop. De som gjør det beste ut av det de har i vonde og gode dager, for å bruke en av Tønnesens tekstlinjer.

- Henning

14. «Miniature Scenes of Sorrow» - Bluebird’s Ghost

Omstreifere satte stor pris på Ep’en «This Too Shall Pass» som duoen slapp i fjor og låta «Ragged Earth» fra denne Ep’en fikk en velfortjent plass på vår liste over fjorårets beste norske låter. Med denne utgivelsen fortsetter duoen å imponere. Sju lavmælte låter inspirert av amerikansk mountain music og blugrass spilt og sunget på en aldeles fabelaktig og gåsehudfremkallende måte.

Lydbildet er sparsomt og nedtonet og gir akkurat nok plass til ekteparets rørende harmonier. Lyden som strømmer ut av høretelefonene har ved flere anledninger gitt meg akutt behov for å legge meg ned på gulvet, stenge alle andre inntrykk ute og bare nyte musikken.

- Henning

15. «Blåe Drag» - Tove Bøygard

Omstreifere omtalte aldri dette albumet på våre Facebook-sider og har derfor ingen tekst å sakse sitater fra.

#Erlend Ropstad #Torgeir Waldemar #Roger Græsberg & Foreningen #Levi Henriksen & Babylon Badlands #The Secret Sound of Dreamwalkers #Trond Svendsen & Tuxedo #Country Heroes #Dig Deeper #The Anti-Music Bonanza #sugarfoot #Onkel Tuka #tønes #Bluebird's Ghost #Tove Bøygard #Omstreifere #Årets beste norske album 2017 #Favoritt album 2017 #Best of 2017

2 notes · View notes

leselystfrogn · 4 years

Text

Samfunnsengasjert forfatter

Foto: Maja Hattvang

Vi var så heldige å få en prat med forfatter Eivind Hofstad Evjemo fra Trøndelag. Han ble interessert i ny musikk og litteratur mot slutten av ungdomsskolen. Han har skrevet tre romaner og en diktsamling. Han er opptatt av det menneskelige, de vanskeligstilte som handikappede og de syke og eldre. Han har også jobbet for den humanitære organisasjonen JOY i Aserbajdsjan.

Hva slags erfaring har du med å engasjere ungdommen til å lese litteratur?

Nøkkelen for å få både ungdom og eldre til å lese handler om at en god historie er en god historie og den fenger absolutt uansett. Ungdommen har kanskje hakket mer maur i ræva og ønsker at det skal gå fortere, og da er den korte historiefortellingen riktig. Hvis man synes det er interessant, kan man jo gå videre og lese litt mer, som romaner. Det er ikke sånn at man kan hoppe rett inn i det mest avanserte med en gang, men man må få noen innganger.

Er det noen spesielle temaer, eller litterære sjangere som fenger mer enn andre, etter din erfaring?

Jeg tenker at hvis man ikke er så interessert i å lese bøker, så kan man jo lese bøker om det man er interessert i – som fotball eller skiskyting.

Evjemo er også opptatt av at unge skal ta sjansen på å lese ting andre ting også, for da kan de få opplevelser som virkelig kan bety noe.

Fotballbøker er interessant det altså, man får jo det man vil på en måte. Og så må man spørre den flotte skolebibliotekaren sin eller det lokale biblioteket. Det er viktig å bruke dem. De er de tetteste nærformidlerne dere har.

Jeg så i et tidligere intervju at du uttalte deg om manglende kvalitet i ting som publiseres. Hva tenker du skal til for å heve kvaliteten på det som publiseres fremover?

Det finnes de bøkene som bare skal være okei, som man kan ta med seg på flyet og bare kose seg med. Og så finnes det bøker som skal være hakket mer avansert, som filosofisk litteratur. Tro ikke nødvendigvis at krim og skjønnlitteratur er det samme. Man må tørre å gå litt lengre for å skjønne hva litteratur er, og hva det kan tilsvare.

Evjemo nevner også støtteordningen i Norge som sikrer utgivelse av litteratur. Det gis kanskje ut for mye, mener han. Og han sier selv at han er kritisk fordi han er forfatter selv.

- Det er veldig mange som ønsker å bli forfatter, men som ikke vet hva det innebærer.

Hvilken rolle tenker du at litteraturen skal ha fremover sammenlignet med alt annet som produseres i sosiale medier?

Evjemo forklarer at litteratur må leses. Det er ikke bare noe å hvile øynene på. Han utfordrer derfor unge til å lese for å finne sin indre stemme. Og han har ikke tro på at den finnes av å se streamet innhold.

- Jeg mener at man må jobbe litt for å forstå ting, og jobbe litt for å få tilgang på ting.

Hva tror du blir viktig for å få ungdommen til å lese fremover, ikke bare være på nett?

Man kan jo starte med å legge mobilen langt inni skoskapet sitt og bare sitte helt stille i ti minutter. Hvis man gjør det, så er det en fantastisk metode for å øve seg på å lese i hvert fall.

– Det som itj fungere, e å sitt med mobilen i den ene hånda og boka i den anner. Da bli det itj lesing, nei. Da bli det no’ anna, sier Evjemo engasjert på umiskjennelig trøndersk.

Hvis du skal anbefale en bok for oss som er russ i 2020, hvilken ville det være?

Ja! Da skal man lese ”Penger på lommen”, som er en dansk forfatter som heter Asta Marie Nordenhoff. Det er en veldig fin roman som angriper kapitalismen på en veldig fin måte og som setter i gang en del tankevirksomhet.

Utenom det anbefaler Evjemo å lese Yahya Hassan, en dansk poet som døde for litt over en uke siden. Han beskriver Yahya Hassan sine to diktsamlinger som en av de viktigste litterære begivenhetene i løpet av de siste 50 årene. Så, hvis vi får russ 2020 til å lese Yahya Hassan, da har vi gjort noe riktig. Det er ikke noe rom for tolkning, det er en knyttneve i trynet.

Hva er ditt neste litterære prosjekt?

Nå jobber jeg med en slags landbruksroman. Jeg er interessert i å se hvordan landbruket, synet på bonden, og hvordan vi organiserer dyrehold har forandret seg. Teknologiseringen og mekaniseringen har gjort slik at vi har mistet en del kunnskap om jorda, himmelen og værfenomener.

Vi lener oss på store kraftprodusenter og firmaer som styrer landbruket fa utsiden. Bonden som kjenner til landbruket, er en utdøende rase. Flere dyr står i mindre fjøs, har mindre tid ute og dør stadig tidligere.

Vi har fått et veldig syntetisk landbruk som jeg ønsker å komme med en kritikk av, i det nye prosjektet mitt. Folk stemmer grønnere og vi får bedre valgmuligheter, så vi får se om vi kan få til en liten revolusjon. Det er andre ting som skal fikses før den tid, men vi får se.

- Sandra Elise Leiknes og Live Brattlie

0 notes

anettetheresepettersen · 4 years

Text

Teatret som kompass

I Teater som betyr noe har Drude von der Fehr og Siren Leirvåg sett på hva som står på spill for mennesket i dag, gjennom teatret. Det er inspirerende at noen uttrykker så tydelig tro på teatret som kunstform, men hva er det egentlig som utforskes?

«Teater er en dypt seriøs aktør i en samfunnsvirkelighet i hurtig endring. Vi vender oss til teateret for å prøve å forstå hva som står på spill i samtiden vår.» Slik åpner Teater som betyr noe, og mer optimistisk syn på eller grunnleggende tro på teateret som form skal man lete lenge etter. Oppløftende! Det er inspirerende å lese en bok av noen som ikke bare har tro på et teater som betyr noe, men som også selv så tydelig vil noe med teatret:

Vi er opptatt av hva som oppleves som betydningsfullt av leseren eller tilskueren på teateret. Det performatives henvendelseskraft gjør at leseren eller tilskueren får en reaksjon. Vi snakker om følelser, opplevelser, erfaringer og også rent biologiske reaksjoner som tradisjonelt innen litteraturvitenskapen ikke oppfattes som en meningsdimensjon idet fagets virkningshistorie og leserorienterte teori først og fremst er orientert i retning av tolkingen. (s.25)

Boka er en konsekvens av en seminarserie som Leirvåg og von der Fehr holdt sammen i 2013, hvor de hadde et felles kurs om samtidsdramatikk og dramaturgi, rettet mot bachelorstudenter i litteratur- og teatervitenskap. Gjennom undervisningen har de to utviklet tre begreper, som de så prøver ut i tekstanalyser i Teater som betyr noe: performativt potensial, kontekstsensitivitet og fornemmelse av nærvær. Prosjektets mål er å «bidra til å utvikle forståelsen av teaterets muligheter i vår tid». (s.13) Nokså tidlig i boka presenteres følgende spørsmål: «Hvordan kan man skape den teaterhendelsen som inkluderer hele mottageren forstått som biologisk, følende og erkjennende organisme i interaksjon med hele sin omverden?» Med følgende kommentar: «Det teateret som klarer det, har skapt et teater som betyr noe!» (s. 29) Det er vanskelig ikke å tenke på den amerikanske teaterprofessoren Jill Dolans bok Utopia in Performance: Finding Hope at the Theatre (2005). I likhet med Leirvåg og von der Fehr er også Dolan på jakt etter øyeblikkene med opphøyd mening i teateret.

Men der Dolan bruker ulike teateruttrykk og -forestillinger i sin bok, er det den skrevne dramateksten som er Teater som betyr noe sitt utgangspunkt. Leirvåg og von der Fehr har selv utviklet begrepene som de benytter i sin lesning av samtidsscenetekster, hvor de leter etter dramaturgiske strategier i tekstene: «Dramaturgi tar nettopp utgangspunkt i formidlingssituasjonen, og vi er opptatt av at den kraften henvendelsen til publikum har i en tekst er knyttet til dramaturgien. Derfor fokuserer vi på kraften i publikumshenvendelsen i tekstene og på hvilket område denne er sterkest.» (s.12)

Dramaturgiens virkning Det første av de tre begrepene er performativt potensial, som omfatter både dramaturgi og virkningen av denne på tilskueren/leseren. Hvorfor ikke bare anvende begrepet dramaturgi, lurer muligens leseren (av boka og denne teksten) på? Det kommer av at forfatterne har ønsket å ta utgangspunkt i tilskuerperspektivet og hvordan både dramaturgi, språkbruk, språkspill og kontekst har effekt på hele mennesket, inkludert kroppslige fornemmelser. Begrepet performativt potensial omfatter altså virkningen av dramaturgien.

Eksempler på performativ språkbruk finner forfatterne hos den østerrikske forfatteren og dramatikeren Thomas Bernhard. Rett nok henter de disse eksemplenene fra hans ikke-sceniske verker, noe som delvis svekker deres konklusjon om at «det performative potensiale (sic) i en dramatekst mest åpenbart ligger i stilen og i den performative språkhandlingen og at begge kan ha en sterkt fysisk og mental betydningsutvidende effekt.» (s. 41) Derimot finner de performativ utskjelling i Bernhards skuespill Heldenplatz (1988), samt performativ språkteori i Heiner Müllers Bildebeskrivelse (2007).

Affekt Det andre begrepet som introduseres er kontekstsensitivitet, som handler om en teksts potensielle samfunnseffekt eller -kritikk. Og det tredje begrepet er fornemmelse av nærvær. Elfride Jelineks Ulrike Maria Stuart (2006) brukes som eksempel på tekst med kontekstsensitivitet, ettersom den har eksplisitte referanser til både sosiale og teatrale omgivelser: «den peker ut av teksten, til historien, til en politisk virkelighet og samtidig til teatermaskinen selv.» (s.118) Når det gjelder fornemmelse av nærvær, så er det satt av et eget kapittel i boka hvor teorier og perspektiver på dette presenteres. Med utgangspunkt i filosofen Brian Massumis teorier om affekt, viser de gjennom Arne Lygres Jeg forsvinner (2011) hvordan man fornemmer blant annet angst. Og det er altså denne fornemmelsen, eller affektive tilstanden man befinner seg i før den transformeres til en følelse eller erkjennelse (og ikke lenger er affekt), som Leirvåg og von der Fehr er interessert i.

Boka består av nærlesninger av tekster av blant annet Peter Handke, Elfride Jelinek, Thomas Bernhard, Lene Therese Teigen, Arne Lygre og Cecilie Løveid/Tore Vagn Lid. Men med unntak av Lygre og Løveid/Lid er det skrint med teatereksempler i teksten, og jeg tar meg i å ønske meg flere performative eksempler – ikke bare potensialer. Kanskje ønsker jeg meg noe som går utover bokas intensjoner, men selve tittelen Teater som betyr noe indikerer at det ikke bare er teksten, men iscenesettelsen av denne som skal diskuteres, og det er nok her noe av forvirringen oppstår.

Selv om forfatterne presiserer at det er dramateksten de utforsker, består boka av en rekke regelrette kjærlighetserklæringer til teateret som kunstform. Det varmer et teaterviterhjerte, og presentasjonen av teorien som begrepet fornemmelse av nærvær bygger på, er interessant lesning.

To for eller i en? Kapittel seks er (tilsynelatende) dedikert nettopp dette: teater som betyr noe i praksis. Her har forfatterne gjennomført tre verksteder, sammen med dramaturg Njål Mjøs og seks skuespillere fra Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. I denne delen gjenpresenteres begrepene fra første del, det virker litt som om de oppsummerer for seg selv – eller introduserer verkstedgruppen for sitt arbeid. Men for meg som leser blir det overflødig ettersom jeg noen minutter tidligere har satt meg inn i dette materialet. Eksemplene fra verkstedene er få, og får ikke i nærheten samme grundige behandling som dramatekstene har fått i første del. Mest av alt oppleves egentlig kapittelet som starten på en ny bok – en oppfølger til den boka jeg har lest fram til da.

Etter dette kapittelet avsluttes boka med en seksjon med intervjuer med tre skuespillere, to dramatikere, en dramaturg, en regissør/scenekunstner, en teoretiker/scenekunstner og en biskop. Boka har også dedikert et eget kapittel til Peter Handkes forfatterskap, og en diskusjon om hvorvidt det var riktig å tildele Handke Den internasjonale Ibsenprisen i 2014 eller ikke. Etter en grundig gjennomgang av Publikumsutskjelling (2005), Kaspar (2000) og Stendig storm (2017), konkluderes det i påfølgende kapittel med at «det var ikke klokt å gi Handke Ibsenprisen!». (s.136)

Det er litt som om boka består av tre prosjekter, som tydelig bindes sammen gjennom ordbruk, men som likevel ikke belyser hverandre. Første del, hvor Leirvåg og von der Fehr presenterer begrepene og anvender dem på en rekke lesninger, er interessant lesning. Men særlig etter de fem første kapitlene blir det en del unødvendige repetisjoner, og siste del av boka henger ikke helt sammen med første. For å ivareta dialogformatet fra undervisningsserien, er det satt inn flere dialoger mellom Drude (von der Fehr) og Siren (Leirvåg). Her er de på fornavn med hverandre, og det gir teksten et lett og ledig preg. Men det gjør det tidvis også vanskelig å vite hvilket ‘jeg’ som uttaler seg i teksten, ettersom det ikke er tydelig markert i tekstblokkene mellom dialogene.

Teater som betyr noe er forfriskende optimistisk, spekket med utropstegn og en uttalt stor tro på teateret som kunstform, men den hadde også fortjent en grundigere redigeringsprosess før utgivelse. Leirvåg og von der Fehr nærmest iscenesetter et møte mellom teater- og litteraturvitenskap i lesningen av dramatekster, og det er særlig når deres respektive fagbakgrunner liksom ‘battler’ i lesningene at boka er på sitt beste.

Siren Leirvåg og Drude von der Fehr: Teater som betyr noe: Hendelse, tenkning og tilbud, Vidarforlaget, 2019

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på Scenekunst.no 25.september 2019

0 notes

alive-drumming · 5 years

Photo

Hvilket program bør jeg få, Song rytmespor eller en av de Sampler apps?

Korte svaret - Enhver vil gjøre det bra !.

samme funksjonalitet

De har alle nøyaktig samme funksjonalitet . Song Rhythm Tracks app har en tendens til å være den første når en ny utgivelse kommer ut men Sampler apps følge kort tid etterpå. Alt som er beskrevet på nettstedet, i videoene, opplæring og brukerveiledninger er lik for Song rytmespor app og Sampler apps .

Velg fabrikkspor

Hver av de apps kommer med et annet sett med innebygde fabrikk spor. Song rytmespor har ca 5 låter. Dette hjelper nye brukere umiddelbart får ideen om programmet. De kan lett bli slettet ved å sveipe hver forlot en om gangen, og det er bare ca 5 av dem. Sampler apps har mer innebygd fabrikk spor, ca 20. Dette er i sjangeren Sampler. Det er ikke mye ekstra kostnad for disse sporene, men sporene er kanskje ikke de du ønsker å spille uansett. Tanken er at du kan 'sample' disse sporene ved hjelp av programmet . Du kommer til å sette pris på både lydkvalitet av sporene og fordelene ved å spille sporene bruke programmet . Igjen, slette de du ikke vil ha.

Factory sporer sett nå tilgjengelig som delte setlistene

Hvert sett av Sampler fabrikk spor er nå tilgjengelig for nedlasting som en delt spilleliste . Å gjøre dette 1. Opprett en ny (tom) setliste - trykk på blå ' + ' knappen . 2. Konfigurer setliste - trykk på blå knapp blyant-in-a-box 3. Navn på setliste navnet på Sampler som sporene du ønsker å hente, enten

Jazz og Blues

Classic Country Music

Afro-Cubansk Salsa

3. Trykk på blå timeglass knappen for å søke etter den navngitte setliste. Etter noen sekunder skal den nye setliste få befolket med 20 + spor av Sampler ved samme navn, og du vil se en bekreftelsesmelding. 4. Trykk på den blå floppy-disk-knappen for å lagre setliste. Du vil nå ha 20 + ordninger i den nye spilleliste. Du kan gjenta dette for hver av de Sampler app fabrikk spor hvis du ønsker det, ved hjelp av en ny setliste for hver. Det er ingen kostnader for å laste ned spor definisjoner som dette. Din tildeling av nedlastinger er bare minskes når du laste ned låtene lyd ved å trykke på nedlastingsknappen.

Tildeling av Last ned Tracks

The Song Rhythm Tracks app kommer med en bevilgning på 20 spor før du trenger å kjøpe mer tildeling bruke in-app-kjøp med rosa handlekurv knappen . De sampler apps kommer med bare 4. Dette gjør at sampler apps til å være mye billigere. Det er ingen forskjell mellom i-app-kjøp av de ulike programmene. De fungerer likt.

Sammenligningstabell

nedlasting ikon app US $ Cost Track Last ned Allocation Innebygd (fabrikk) Spor

Classic Country Music Sampler

Classic Country Music Sampler $ 2.00 4 20+

Afro-Cubansk Salsa Sampler

Afro-Cubansk Salsa Sampler $ 2.00 4 20+

Jazz og Blues Sampler

Jazz og Blues Sampler $ 2.00 4 20+

Song rytmespor

Song rytmespor $ 5.00 20 5

#Uncategorised

0 notes

thoregil · 7 years

Text

Torgeir Lund, som titulerer seg sjøl beskjedent som håndtlanger på Crispin Glover Records (populært kalt verdens beste plateselskap), feira åpning av ny platebutikk i Olavshallen og utgivelse av tre plater på én gang med en trippelkonsert med de tre artistene. Mattis Kleppen var først ute med låter fra sin soloplate Bassgitar. Den utrolig vakre bassgitaren – bygd av mesterbygger Arnt Rian og formodentlig dekorert av hardingfelespilleren Ottar Kåsa – symboliserer egentlig veldig godt hva det dreier seg om. Folkemusikk og folkinspirert musikk vakkert spilt på akkustisk bass. Sjekk ut denne unike plata. Neste band ut var Trondheim Bassorkester. De har ved flere Motorpsychorelaterte anledninger spilt – blant annet – låtene Vortex Surfer og True Middle. Nå er de endelig sluppet på 7”. Som ekstranummer spanderte de – om jeg ikke tar feil – “In C” av Terry Riley. Et bevis på at musikk fremdeles kan provosere – det ble litt urolig på benkene etter hvert som droninga strakte seg ut over halvtimen. Hør verket i et litt annet arrangement her. Så kom samtidsmusikerne POING, sammen med støygeneral Lasse Marhaug, og Lars Lillo-Stenberg. En spenstig sammensetning jeg gjerne ser flere ganger, et fint høydepunkt på en kveld som godt kunne ha vært arrangert under Fri resonans-banneret uten at noen hadde hevet øyenbrynene nevneverdig. Mer sånn musikk takk!

#gallery-0-4 { margin: auto; } #gallery-0-4 .gallery-item { float: left; margin-top: 10px; text-align: center; width: 100%; } #gallery-0-4 img { border: 2px solid #cfcfcf; } #gallery-0-4 .gallery-caption { margin-left: 0; } /* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */

2017-10-27 Crispin Glover Records feat. POING / Lars Lillo-Stenberg / Lasse Marhaug / Trondheim Bassorkester / Mattis Kleppen – Lille sal, Olavshallen Torgeir Lund, som titulerer seg sjøl beskjedent som håndtlanger på Crispin Glover Records (populært kalt verdens beste plateselskap), feira åpning av ny platebutikk i Olavshallen og utgivelse av tre plater på én gang med en trippelkonsert med de tre artistene.

#Crispin Glover Records #Lars Lillo-Stenberg #Lasse Marhaug #Lille sal #Mattis Kleppen #Olavshallen #POING #Trondheim Bassorkester

0 notes

paulbernardmusic · 3 years

Text

[Ny musikk] Over alt ft.Alf

Min kjæreste og beste venn og bursdag. Lagde en sang. Musikk, rap, tekst, produksjon, mix og master: Paul BernardSang: Alf Sjekk den ut under her. For andre musikkplattformer, trykk HER. ____________________________________________________________________________________ https://open.spotify.com/album/3PMLfyQryE6ITcoMR7Tt6T BONUS #1: Alle offisielle utgivelser fra…

View On WordPress

#alf #askøy #bergen #hør norsk #hiphop #musikk #musikk på norsk #musikkproduksjon #musikkprodusent #norsk musikk #over alt #paul bernard #pop #rap

0 notes

huginmuninorg-blog · 7 years

Text

TMSD

Av: Andrea T. R. Nymoen og Marte L. B. Klemetsdal

Oslo har gitt den selvdrevne rapperen Sanjin Dulic, under artistnavnet TMSD, et boost og en mulighet til å drive med musikk. Nå gir han en shoutout til andre artister og ber dem anerkjenne hverandre mer.

Bilde: Aleksander Neffati

-Hvor lenge har du egentlig holdt på?

Jeg tror jeg begynte å lage musikk i sjuendeklasse eller noe, men jeg begynte å ta det litt seriøst sånn andreklasse på videregående. Vi har hatt et navneskifte nå i år, og har et nytt konsept der alle låtene skal være på norsk.

-Hvorfor valgte du å begynne å skrive på norsk?

Det var mange som pusha meg. Jeg er egentlig ikke en sånn person som “gir inn”, men det var så mange som anbefalte det. Så jeg gjorde det, og resultatet er singelen “Jeg Lover”. De rundt meg, og flere fra bransjen, begynte å ta hensyn til at jeg er her og driver med musikk, og folk har begynt å ta kontakt. Folk blir mer gira over rap på norsk; man relaterer seg bedre til det språket man bruker selv.

-Er det stor forskjell på å skrive på norsk contra engelsk?

Ja, helt klart. Dersom man skriver på norsk skjønner alle det med en gang, mens på engelsk blir det mer “pakka inn”. Jeg lager jo veldig ærlig musikk, og det kan være litt skummelt i blant. Man vil ikke krysse den linja hvor det blir for personlig heller. Det er en fin balanse.

-Du sier det er flere rundt deg som støtter og gir tips. Hvem er de?

Familien støtter alt det jeg gjør, haha. Så er det jo vennene og folk fra forskjellige plateselskap som har fått et øye for meg etter at den videoen kom ut. Det er veldig viktig med ærlige tilbakemeldinger og det har hjulpet meg mye.

-Er det vanskelig å stikke seg ut? Det er jo mange som gjerne vil prøve seg, men man kan jo kanskje forsvinne litt i mengden?

Hvis man skriver og rapper på engelsk i Norge, så er det det. Det er lettere når man skriver på norsk. Særlig innenfor rap. Man må bare sørge for at det når ut til det rette publikummet, og at man gjør det “riktige”.

Intervjuet fortsetter under bildet.

Bilde: Aleksander Neffati

-Hvilke planer har du fremover? Har du noen mål eller noe konkret som skjer?

Den siste perioden har jeg klargjort musikk, blant annet singelen “Fortell Meg”. YLTV har produsert musikkvideoene for både originalen og remixen. En litt “større” utgivelse vil følge etter at remix-videoen blir sluppet

-Hva slags singel er det?

Det er en veldig hardtslående og ærlig hip-hop singel. Temaet som er den røde tråden i både originalen og remixen er hvor mye arbeid som går inn i dette, og hvordan det kan påvirke hverdagen, menneskene rundt meg, og ikke minst meg selv. Samtidig så er det en sånn sang som du kan sette på i bilen og flexe.

-Hva er det du liker å fortelle om i tekstene dine?

Det blir jo alltid personlig. Jeg blir ofte påvirka av det folk rundt meg går gjennom, og dette kommer til uttrykk i teksten. Men som regel er det mine opplevelser tekstene er basert på. Når det skjer prøver jeg å pakke det som påvirker meg inn i en tekst man kan relatere seg til, fordi man blir screwed dersom lytterne ikke kan relatere seg.

Derfor passer rap bra som sjanger. Rap har veldig mye å gjøre med holdning og det er en ærlig sjanger - noe jeg setter pris på. Det var de to tingene som fikk meg til å like hip-hop da jeg var mindre, og fortsetter å være det som tiltrekker andre i dag.

Intervjuet fortsetter under bildet.

Bilde: huginmunin. Vi møttes på Godt Brød på løkka.

- Hva er det som gjør deg til den artisten du er?

De opplevelsene jeg velger å ta opp og dele med andre, og måten jeg gjør det på er nok det viktigste. Jeg deler veldig mye av meg selv og mitt liv i musikken. Det som kommer ut etter hvert vil også touche på ting som Karpe Diem har tatt tak i, via "Lett å være rebell" f.eks. Jeg føler at jeg har noe å si, fordi jeg er oppvokst i Norge med en bosnisk bakgrunn.

Jeg vil gi en shoutout til Larsiveli som har vært så støttende som har delt erfaringer gjennom flere gode samtaler. Det samme gjelder Oral Bee og Zamour. I tillegg til å være artister som jeg hører på regelmessig, så har disse virkelig brukt mye av sin tid til å veilede og hjelpe meg opp. Det er jeg evig takknemlig for.

Jeg har så mye respekt for de som støtter opp andre artister. Man må gi folk den anerkjennelsen de fortjener, og ikke vente med å gi den til man når et visst punkt i karrieren. Den tanken er noe jeg tar med videre i mine forhold med andre artister, uansett hvilket stadium de er på.

-Det virker som du har oversikt over de fleste aspektene ved bransjen. Gjør du alt selv?

Ja, jeg skriver alt, lager så og si alle beatsa, all innspilling, mixing og den tekniske biten, og promotering - som at jeg tok kontakt med dere. Og det går overraskende mye tid til promotering og å komme gjennom til folk. Erfaringen jeg har fått av å gjøre ting selv er veldig verdifull. Men jeg hadde nok ikke klart det om ikke folk delte eller viste sin støtte for det jeg gjør.

-Har du en spesiell prosess du gjennomgår rundt utgivelsen av en ny sang?

Når det gjelder musikk, så kan jeg bruke ufattelig mye tid på å lage en sang. Før den kommer ut har jeg sannsynligvis spilt den over hundre ganger, men etter at den har blitt utgitt så hører jeg seriøst aldri på den igjen. Neste gang blir da hvis jeg spiller den live eller hvis noen rundt meg setter den på, haha.

-Har du noen tips til andre ferske artister?

Vær helt bestemt på at du vil gjøre dette før du setter i gang med noe som helst. Vær forberedt på å jobbe mye, og gi mye av deg selv.

#intervju

0 notes