lenasandsmark-blog

[lenasandsmark-blog]

”Mellom verdener” av Màret Ànne Sara

I dag ønsker jeg å dele noen tanker jeg satt igjen ved etter å ha lest og snakket om boken ”Mellom verdener”, skrevet av kunstner og forfatter Màret Ànne Sara. Sara kommer fra Kautokeino og engasjerer seg i politiske saker som gjerne omhandler samer og konflikter rundt reindrift. ”Mellom verdener” er den første boken i en triologi og ble i 2014 nominert til Nordisk råds barne- og ungdomspris. Boken har fantastiske trekk, og inneholder enkelte deler som kan minne om samisk tro. 

I boken møter vi søskenparet, Lemme og Sanne. Det starter i primærverdenen, men søskenparet ender etter hvert opp i en sekundær verden, der de er blitt til reinsdyr. Man kan i sekundærverdenen se en dødståke som har lagt seg over områder der menneskene har bygget på et tidligere naturområde. I sekundærverdenen møter Lemme og Sanne Eaphàras, som er et udøpt spedbarn og derfor sitter fast mellom disse to verdenene. Eaphàras blir deres hjelper i målet om å komme tilbake til primærverdenen. 

I samtale i etterkant av lesningen opplevde jeg det særlig interessant å drøfte hvordan denne boken kan brukes i formidlingen av bærekraftig utvikling i skolen. I den nye overordnede delen av læreplanverket som trer i verk i 2020, finner vi arbeid med bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Boken inneholder flere ulike perspektiver på menneskeskapte ting. Dette kan vi kalle polyfoni, som betyr at ulike synspunkt bryter mot hverandre. Dette åpner for samtale rundt bærekraftig utvikling. Man kunne i en undervisningssituasjon for eksempel delt opp de ulike perspektivene, snakket om de, drøftet de og latt elevene selv prøve å ta egne standpunkt. Her kunne man jobbet videre med konkrete politiske relevante saker, og gitt argumenter for og i mot. En slik type bok åpner også opp for å drøfte rundt urfolks rettigheter, dagens samfunn og den norske stats behandling av samene. Det er altså etter mitt syn en bok man kan få mye ut av, også utover det litterære, dersom man bare bruker den riktig. 

Kildeliste: 

Sara À., M. (2019, 11. november). Màret Ànne Sara. Hentet fra https://maretannesara.com/profile/ . 

Utdanningsdirektoratet. (2019). Overordnet del av læreplanverket. 2.5.3 Bærekraftig utvikling. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/barekraftig-utvikling/ . 

Mellom verdener. 2014. Hentet fra  https://www.bokklubben.no/skjoennlitteratur-for-barn-og-ungdom-fantasy/mellom-verdener-maret-anne-sara/produkt.do?produktId=10379945 .

[lenasandsmark-blog]

“Kinamann”

I dette blogginnlegget ønsker jeg å skrive om litt tanker jeg fikk etter å ha lest boka ”Kinamann” av Brynjulf Jung Tjønn. Jeg velger å skrive om denne romanen, ettersom jeg opplevde at det var utfordrende å skille mellom forfatterens fikserte ord, med det som kan være ekte opplevelser. Boka handler nemlig om gutten Gjermund Brekke, som blir adoptert fra Seol i Sør-Korea til Feios i Sogn og Fjordane. Gjermund beskriver hans følelse av tilhørighet både til bygda han ble tatt med til som barn, men og hans manglende tilhørighet til Seol. Han har likevel brukt store deler av livet sitt på å ikke føle han passer inn i miljøet han bor i. Dette med tanke på at han ikke passer til gårdsarbeidet og forstår at han ikke kommer til å bli odelsgutt, som er det som er ønsket av han. I tillegg føler han at folk stirrer på hans asiatiske utseende, og opplever å få rare kommentarer basert på hans etniske bakgrunn. 

Det jeg altså synes er særlig interessant med denne boka, er hvordan man kan sitte igjen med en følelse av at boka har selvbiografiske trekk, men likevel er en roman. Dette gjerne fordi forfatteren veksler mellom å fortelle om Gjermunds barndomsopplevelser og hendelser fra Gjermunds voksne liv som forfatter. Tjønn har nemlig selv blitt adoptert fra Seol til Feios og som man vet, blitt forfatter. Forfatteren har byttet navn på personer, men man vet ikke hva som er ekte hendelser og hva som er fiksjon, ettersom Tjønn faktisk har bekreftet å ha tatt med enkelte deler fra virkeligheten. I tillegg har han brukt sitt eget barndomshjembilde på fremsiden av boka. Likevel kan han kalle boka en roman, da flere ting ikke samsvarer med virkeligheten. Men hvor går egentlig grensa mellom selvbiografi og roman? Dette er et diskutert spørsmål med mye uenighet. Hva tenker du? 

Kildeliste: 

Skogrand, Merete. (2011). Dagbladet. Odelsgutten som ble forfatter. https://www.dagbladet.no/kultur/odelsgutten-som-ble-forfatter/63595784. 

Kinamann. 2011. Hentet fra https://www.cappelendamm.no/_kinamann-brynjulf-jung-tjonn-9788202362140. 

[lenasandsmark-blog]

Norsk om 500 år

Vi er ennå helt i oppstartsfasen på dette semesteret, men jeg har allerede rukket å bli både inspirert og fascinert over flere emner i temaene vi har vært innom. Jeg vil dedikere dette første innlegget til litt tanker rundt språkhistorien vi har hatt i Norge, og med det også fremtiden til norskspråket vårt. Etter år 1500 synes jeg at historien blir særlig interessant, og det får meg til å tenke på hva som vil skje med språket vårt etter bare ett par generasjoner. Dette fordi svært mye har skjedd på bare 500 år. 

La oss se litt på skriftspråket, og et eksempel på hvordan man skrev på 1500-tallet. Her er en tekst skrevet i 1555. Uregelmessig rettskriving og tegnsetting; bruk av stor bokstav, dobbel- konsonant og vokal og hyppig bruk av bokstaven ”c” er bare eksempel på hvilke karakteristiske trekk vi kan legge merke til ved denne teksten. Det, i tillegg til alle ordene som tilsynelatende kan se svært ukjente ut for oss i dag. Vi skal altså ikke lenger tilbake enn 500 år før skriftspråket nesten ikke er til å kjenne igjen.

Vi har ”heldigvis” fått en rettskrivningspolitikk med hele to norske målformer, som gjør at skriftspråket er blitt litt mer stabilt (og forståelig) den dag i dag. Samtidig skjer det endringer i språket til enhver tid og vi som lærerstudenter er nødt til å holde oss oppdaterte. Dette av flere grunner. Talespråket henger tett sammen med skriftspråket, og måten vi snakker på endrer seg gjerne mer drastisk. Dette kommer av blant annet globalisering, noe som kan kan føre til et svekka norskspråk. Påvirkning, lånord, slang, og engelsk som tar over kommunikasjonen i flere og flere yrkesgrupper er eksempel på konsekvenser av at landegrensene blir mindre tydelige. Hvordan vil egentlig norskspråket vårt se ut om 500 år?

https://dansk-norsk.no/arrangementer/kurs-i-norsk-sprak-kultur-og-samfunnsliv-2-1-1-1-2-1-1

Kildeliste: 

Nesse, Agnete. (2013). “Innføring i norsk språkhistorie”. Oslo: Cappelen Damm.