indokblogg

[indokblogg]

Velkommen!

(Bilde: Flickr, larsjuh)

Hei, og hjertelig velkommen til Indøks nye blogg!  Det er en glede å endelig kunne publisere en rykende fersk blogg, resultat av en idé som har ligget og ulmet i hjernebarken en god stund nå. 

Tanken bak Indøk er en hendig forkortelse for det 5-årige sivilingeniørprogrammet "Industriell økonomi og teknologiledelse" ved NTNU. Spredt over tre ulike faglige disipliner finner man indøkere over hele Gløshaugen, samtidig som vi gjenforenes gjennom felles fag innen økonomi og ledelse.

Hovedtanken bak er derfor at bloggen skal virke enda mer samlende og bidra til et godt miljø innad på linja. Jeg håper bloggen kan være en fin anledning til å bli bedre kjent med ansikt man ikke ser så ofte, og være en informasjon- og inspirasjonskanal på tvers av klassetrinn.

Alt innhold vil være produsert av indøkere for alle lesere som måtte fatte interesse. Bloggen trenger deg - lyst til å bidra? I første omgang vil mange av innleggene være fra indøkere på utveksling i det store utland, men etterhvert håper jeg å også kunne se innlegg av annet kaliber. Sitter du inne med en liten blogger i magen, har litt skrivekløe etter mye tallknusing, eller ønsker å utforske et faglig tema nyhetssak eller offentlig debatt i tekstlig format, så vil jeg veldig gjerne høre fra deg.  Mange har kanskje opplevd org.teori og ex.phil som første/siste skriveprosjekt siden vgs, og synes det kan virke litt skummelt å publisere noe som alle kan se. Ta det helt med ro, her er terskelen veldig lav, og man kan se langt etter karakterskala som vurderingsform. Mitt ønske er at blant alle de smarte hodene som har lurt seg inn på studiet vårt, er det mange kloke meninger og spørsmål ute og går, og jeg håper at denne bloggen kan fungere som en fin tenketank for å utforske disse litt nærmere.  Feedback? Har du lyst til å bidra til bloggen eller sitter inne med en kommentar eller to? Tilbakemelding og tips&triks mottas med stor takk - det er bare å sende avgårde en mail til [email protected].  - Synne Mari (3.klasse, for tiden på utveksling til UBC).

#sticky

[indokblogg]

Indøker à la Français! (DEL I)

I cirka to måneders tid nå har jeg lekt franskmann i studentbyen Grenoble. Jeg går tredjeåret Indøk Emil, og som mange andre i kullet mitt har jeg valgt å dra ut til det store utland dette året. De fleste Gløsinger drar ut i fjerdeåret, men for indøkerne så er det tredjeåret vi eventuelt våger å dyppe tåen i akademia utenfor kjente, kjære Gløs. Så hvordan er egentlig livet som indøker i baguette-land?

For de aller fleste på utveksling, så handler dette året om nye venner, fest og moro og kulturoppdagelser. (Også var det det med å finpusse språkkompetansen og skaffe seg internasjonal erfaring på CV’en da). Etter to fantastiske, men arbeidsomme år i Trondheim, med øvinger opp over ørene hver uke, er det deilig å skifte fokus litt dette året. For meg så lokket Grenoble med sine vanvittige ski-, sykkel- og turmuligheter, med sin fantastiske beliggenhet et lite steinkast fra Alpene. Og ikke minst, så lokket det å endelig få på plass fransken.

Organisatorisk tålmodighetsprøve

Jeg ble anbefalt Institut National Polytechnique de Grenoble (INPG), som er Frankrikes nest høyeste rankede institusjon for høyere utdannelse innen teknologi.  Søknadsprosessen var grei nok, selv om det å bla seg gjennom et håpløst lite intuitivt fagregister for å sette opp en fagplan viste seg å kreve litt arbeid. For å dra ut, må man finne fag som erstatter de man skulle hatt i Trondheim, og få dem godkjent før man drar ut. Når jeg kom ned viste seg selvfølgelig at den godkjente planen bestod 90% av fag jeg ikke kunne få ta allikevel. Men det er en annen, veldig lang og veldig kjedelig administrasjonshistorie. Du skal slippe å lide deg gjennom den, det holder at jeg har gjennomlevet den. Kort sagt: ved utveksling – særlig til Frankrike – forbered deg på å legge inn arbeid for å få nok studiepoeng og relevante fag! Nøkkelsetning: Jo tidligere og mer du maser på administrasjonen, jo bedre!

Semesteret begynner litt senere her enn i Norge, omtrent midt i september. Omtrent fire av fagene har begynt, resten begynner litt etter litt. Jeg har mange flere fag her nede, men hvert fag har færre studiepoeng enn hjemme. Ettersom studiepoengene skal gjenspeile arbeidsmengden, håper jeg at jeg ikke skal druknes av de greit over ti fagene jeg har dette semestrene. Jeg gikk språkkurs på Centre Universitaire d'Études Françaises (CUEF) i juli, og det er jeg jaggu glad for! Jeg ligger omtrent på nivå B2 i fransk nå, og det er så vidt nok for å få med meg det meste i timene. (Det å uttrykke meg selv er det verre med, men jeg regner med at det går seg til etter hvert. ) Alle fagene mine går på fransk, sammen med de franske studentene. Vi er mange utvekslingsstudenter på «indøkavdelingen» Génie Industriel (GI) på skolen, men det forventes at vi følger den franske undervisningen på lik linje med de innfødte. Ingen svar dersom du forsøker deg på engelsk, altså. Foreleseren kan sannsynligvis ikke engelsk, det er mer sannsynlig at din fransk er bedre enn hans/hennes engelsk!

Stillhet i forelesning et privilegium?

Én ting som var veldig overraskende, var hvor mye de franske studentene snakker i forelesningen. Det er helt vilt; som å sitte midt i en yrende konferansesal mens professoren forsøker å pløye gjennom stemmeduren. I og med at språket er vanskelig nok å forstå hvis du faktisk hører hva foreleseren har å si, har jeg delt ut en god dose sure blikk og kremt. Ikke har det ledet til så mye. Hvis man ikke teller med sangen og trampeklappen jeg fikk her om dagen, da jeg midt i forelesningen flyttet meg demonstrativt ned til første rad for å høre noe. Jeg har lært meg å sette meg på første rad fra starten av nå. Det gjelder å ha en god dose selvironi og humor. Jeg høres ut som en idiot hver gang jeg forsøker å delta i diskusjoner eller stille spørsmål i timen, men det er jo eneste måten å forbedre språket på! Og jeg må absolutt rose franskmennene, studentene som professorer, for å ha både forståelse og tålmodighet når vi språkfattige begir oss ut på å stable sammen noen setninger.

Utvekslingsstudenter og integrering – NTNU har litt å lære

Generelt sett har jeg vært overrasket over hvor hyggelige og åpne mine franske medstudenter har vist seg å være. Før jeg dro ned, var jeg advart om at de to første månedene kom til å bli deprimerende tøffe. Og ja, jeg har hatt noen, hvor fransk virker som det slemmeste språket i verden, kun laget for å la franskmenn være overlegne oss dumme utlendinger.  Men jeg har vært overrasket over hvor mange OPPturer det har vært! De siste månedene har vært utrolig spennende, og fylt av masse nye opplevelser. Dette kommer ikke minst fra den gode integreringen her nede. Utvekslingsopplegget på Gløs kan gå og legge seg. Der føler jeg (dessverre) at mange utvekslingsstudenter blir sett på som eksterne byrder som gjør gruppearbeidet bare enda litt vanskeligere. Det bildet håper jeg er fryktelig feil! For når jeg står på andre siden av saken, ser jeg hvor uvurderlig verdien av god integrering er. Og ikke minst hvor viktig det er for at utvekslingsinstitusjonen skal ha glede av utvekslingsstudentene på besøk! 

Her i Grenoble er det mange ulike institusjoner for ”étudiants étrangers”, som InteGré, Erasmus, ANSA (selvfølgelig) osv. Hver skole har også sine foreninger og organisasjoner, INPG har Grand Cercle som samlet organ for alle linjeforeningene. GI’s linjeforening heter Cercle GI osv… På samme måte har du Bureau de Sport (BDS), BDS GI, som arrangerer diverse sportslige arrangementer og aktiviteter. Blant annet arrangerer de et internt skole-OL i forskjellige grener hver høst, som er en STOR greie. Alle de ulike studieavdelingene har sine egne sanger, heiarop og danser. Franskmenn er glade i å lage bråk, enten det gjelder streik eller heiarop! - Bisous, Maria (DEL II kommer senere)

#utveksling

[indokblogg]

Sunniva representin’ – Eneste indøker i Suwon, Korea! (DEL I)

Hei! Jeg heter Sunniva Bratt Slette, er 23 år (eller 24 i koreansk tidsregning) og går Indøk Energi og miljø på NTNU. Nå er jeg på utveksling i Korea ved Ajou University i Suwon, en liten (red anm. relativt liten) by på 1,4 millioner innbyggere ca. førti minutter sør for Seoul.

Studenttilværelsen i Korea

  Jeg bor på et felles rom kalt ”dormitory” for internasjonale studenter. Veldig sosialt og lærerikt, med til over førti nasjonaliteter og til tider lav grad av ”personal space”. Som eneste nordmann ved universitetet er det supre forhold for å bli kjent med folk fra mange nasjonaliteter! Jeg har fått et hav av internasjonale venner, generelt med et meget godt engelsknivå.

  Jeg lærer koreansk på deltid, som er mye lettere enn man skulle tro. Det viser seg at det ble funnet opp fordi kinesisk var så gresk at befolkningen trengte noe enklere; og vips, så kunne alle skrive og lese. Noen språklige utfordringer får man på reiser i Korea, men det går som regel veldig greit på stotrende turist-koreansk og et stort smil.

  Utdanning i høysetet

Korea er det mest vestlige landet jeg har sett i Asia. Amerikansk påvirkning og smarte investeringer har gjort Korea til en av Asias ledende økonomier. Innovasjonsraten har for lengst passert Japan, og de har gjort alvor av å overta rollen som hi-tech-nasjon. 

Ingen land i verden bruker mer penger på utdanning enn i Korea (Blant alle koreanere mellom 25 og 34 år har hele 98% fullført en høyere utdanning!). Et sterkt kunnskapssamfunn har drevet landet frem økonomisk på rekordtid, med topp internasjonal standard i de fleste sektorer. Skyggesiden ved den raske utviklingen er et enormt arbeidspress. Helt fra barneskolen får barna kveldsundervisning etter skolen for å prestere best mulig. Det meste handler om karakterer, og når arbeidslivet kommer venter 80 timers arbeidsuker ++. Hvis de får jobb da. Fremdeles er presset størst på gigantene i koreansk økonomi; Hyunday, LG og Samsung. Lønnen er god, stillingene få og arbeidspresset desto høyere. En kamerat hadde nettopp opptakstester for en stilling i Samsung, men så på sjansene for jobb som minimale: av 400 000 søkere totalt ville kun et par tusen få jobb.

Kollektivtransport er et stikkord som står sentralt i det koreanske samfunnet. Med 50 millioner innbyggere og økende trafikk prøves den nyeste teknologien ut fortløpende. Elbusser i kontinuerlig trafikk benyttes både i shuttlebusser i Seoul og busser for rutetrafikk i ulike provinser. Den lengste ruten er på hele 23 km! El-bussene lades opp via induksjon i veibanen mens de kjører. Effektiv byplanlegging, ny teknologi og langtidsperspektiv er stikkord for å gi bærekraftige løsninger.

Når det kommer til det koreanske kjøkken er det mange velsmakende retter å velge i. Jeg savner grovbrød med hvitost, knekkebrød og noe som ikke smaker syntetisk sukker med yoghurt. Kort sagt er det klassisk koreanske kostholdet sunt, med grønnsaker og mikroskopiske mengder fett, salt og søtt. Vestlige produkter = amerikanske produkter, det vil si Amerikanske.

Søndagstur – Norge slått av Korea som turnasjon?

Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget hva som er nasjonalsporten i Korea. Fjelltur! Man kan måle som man vil: I antall sportsbutikker, priser på turutstyr eller antall koreanere man møter når man selv er ute og går. Turmaten er hakket freshere enn Kvikk-Lunsjen: I Korea går det i kimbap (sushilignende makirull med skinke, grønnsaker og egg i stedet for fisk), mandariner, oppkuttet frukt og kokt søtpotet. 70 prosent av Korea består av fjell og skoger. Forutseende kompakt byplanlegging har muliggjort bevaring av enorme nasjonalparker og skoger integrert i bymiljøet, så det er ikke lange veien til turområder, selv fra Seoul.

  Personlig bruker jeg nøyaktig 15 sekunder fra jeg forlater døren til jeg befinner meg i skogen! Derfra er det en bred skogsstripe som går gjennom Suwon og ender i nasjonalparken Gwanggyosan, som skiller Suwon fra Seoul. Daglig jogging med utendørs styrkefasiliteter gjør det enkelt å holde seg i form!

  Fra Suwon tar den 32 km lange turen til Seoul nøyaktig 10 timer gjennom nasjonalparken. Du blir genierklært av både koreanske fjellvandrere og internasjonale studenter, en veldig bra tradeoff for en fantastisk naturopplevelse. Kompasset ligger i skuffen hjemme i Norge, så det ble interessant å navigere med bare koreanske skilt og svake engelskkunnskaper. Vi tok i bruk både lesing av solen og retningen på flyene som lander på flyplassen Incheon sørvest for Seoul. Fem timer inn tråkket plutselig en av kameratene mine over og forstuet ankelen. Førstehjelpskunnskapene etter tiden som beredskapsstudent på indøk kom til god nytte!

En annen flott turopplevelse finnes i Seoraksan, en av de største og mest kjente nasjonalparkene i Korea. Hytte-til-hytte- prinsippet lever i beste velgående, med online- reservasjon og fasiliteter på plass i fjellheimen. Note to remember: Det blir kaldt på toppene i Korea også, selv med 30 grader på bunnen av et fjell. Fjellvettreglene gjelder som vanlig, selv om man ikke lider noen umiddelbar fare for snøstorm. - Sunniva (DEL II kommer senere)

#utveksling

[indokblogg]

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor.

Edgar Bonsak Schieldrop

#sitat